Utøverne

Hermann Tomasgaard (28) fra Drøbak vant bronse i OL i Tokyo med svært knapp margin, og han satser nå på å vinne en ny medalje i 2024 i enmannsjolle-klassen ILCA 7.

Hermann har seilt siden han var syv år og markerte seg allerede i ung alder som et usedvanlig talent. Han har vunnet flere nasjonale mesterskap og har en rekke internasjonale topplasseringer.

Høsten etter OL i 2021 var han ranket som verdens beste ILCA 7-seiler. Hermann deler trener med Finlands beste seiler i klassen.

Helene Næss (31) og Marie Rønningen (28) fra Tønsberg seiler i tomannsjollen 49er FX, og de satser nå mot sitt tredje OL.

I 2016 måtte de se seg slått i den norske uttakningen, men de ble deretter ønsket som sparringspartnere til det brasilianske laget som senere vant OL i Rio de Janeiro.

Dette samarbeidet fortsatte frem mot OL i Tokyo, der det norske laget var en av medaljefavorittene. Helene og Marie hadde imidlertid ikke marginene på sin side og endte på 7. plass.

Nå håper de å kunne revansjere seg i OL i 2024

Line Flem Høst (27) fra Oslo markerte seg tidlig som en dyktig seiler ved å bli juniorverdensmester i enmannsjolleklassen ILCA 6 i 2013.
Hun har også to VM-bronser som junior-seiler. Line har siden det seilt på et høyt internasjonalt nivå.

Hun innledet OL i Tokyo med å seile med den gule ledertrøya de første dagene, men det holdt ikke helt inn. 8. plassen hun fikk til slutt, ønsker hun nå å omgjøre til en medalje i 2024. Det er detaljer som blir avgjørende.

Høsten 2021 var Line ranket som verdens beste ILCA 6-seiler.

Helle Oppedal (19) fra Stavanger er en av verdens fremste i brettseiling med foil – en sport hvor de beste utøverne er ti år eldre

Endre Funnemark (25) fra Oslo ble tatt ut som en av de siste utøverne i den norske troppen til OL i 2021.

Endre er brettseiler og imponerte med svært god seiling i enkelte av OL-seilasene, men resultatene hans ble for ujevne til en plass helt i toppen.

OL-deltakelsen har imidlertid gitt Endre verdifull erfaring, og han satser nå for fullt mot OL i seilbrettklassen iQFOiL.

Theodor Middelthon har gått gradene i norsk seilsport. Han begynte som så mange andre seilere i Optimist, men allerede som 13-14-åring målte han 180 cm på strømpelesten og var blitt altfor stor i den vesle rekrutteringsjollen.

Det førte ham over i klassene ILCA 4, 6 og 7 etter hvert som vekten økte og han strakk seg ytterligere seks centimeter til den høyden han har nå.

På en måte var det lukten og smaken av vafler og gleden over å bade som brakte Mina Mobekk inn i brettseiling.

Hennes eldre søster, Kaja, hadde begynt å seile, oppildnet av en pappa som også seilte brett, og Mina ble med til Ulabrand på Bygdøy der Minas mamma stekte vafler til nybegynnerne.

Og vafler likte Mina godt.

Christian Linnerud kommer ikke fra noen seilerfamilie. Det var da han og moren dro til Rhodos på ferie sammen med noen skivenner, at interessen for brettseiling ble tent.

– Jeg var ni år gammel, og da jeg så skivennene til mamma seile brett, ville jeg også forsøke. Vi leide et brett, og det holdt jeg på med hele tiden resten av ferien.

Det lå i kortene at både Pia Dahl Andersen og Nora Edland skulle bli seilere. Begge har foreldre som er meritterte og markante seilere, og begge har storesøstre som strakk ut kjølvannet før dem. Begge begynte med Optimist-seiling i Asker som femåringer – og nå seiler begge for KNS, der pappa Dahl Andersen, Geir, er daglig leder for KNS Seilsportsenter Ulabrand.

‍

Mathias Berthet og Jeppe Nilsen seiler sammen i den olympiske klassen 49er. Det er en tomannsjolle av typen «skiff» der begge står i trapes. Det er en krevende og superrask jolle der det å mestre koordinering og balanse er viktig.

– For å seile 49er må du være en komplett atlet med styrke, eksplosivitet, utholdenhet, koordinasjon og balanse, sier de.

Mathias er rormann og har det overordnete ansvaret for lagets taktikk og strategiske valg ute på banen, mens Jeppes hovedansvar er å få båten til å seile fortest mulig. Grovt sett.

‍