Mathias og Markus Berthet

Mathias og Markus kommer fra en seilerfamilie med stor S. Foreldrene deres, Ida Kathrine Andersen (nå Berthet) og Gwenael Berthet, har tidligere deltatt i OL i tomannsjollen 470, og de kan begge skilte med VM-titler i seiling. Og de to sønnene, som nå sikter mot OL i 2028 i Men’s Skiff (49er), har så langt ikke vært stort dårligere.

Mathias startet på nybegynnerkurs i KNS som 7-åring, men det var først som 11-åring seilingen hans virkelig skjøt fart. Og med ivrige foreldre og mye seilprat rundt middagsbordet, ble Mathias tidlig god til å seile. I 2015 vant han bronse i VM i Optimist-jolle som 14-åring. Året etter vant han sølv i VM. Med det er han så langt Norges beste Optimist-seiler gjennom tidene.

Lillebror Markus ble naturlig nok dratt med da Mathias startet å seile, men han begynte forsiktig.

– Jeg syntes det var litt skummelt i begynnelsen. Jeg var redd for mye vind og blafrende seil, så det tok noen år før jeg ville seile i mer enn 4–5 sekundmeters vind, forteller Markus.

Men da han var 11–12 år, løsnet det. Da ble det regattaseiling, og naturlig nok seilte de to brødrene mye sammen i hevr sin Optimist. Det ga resultater. Mathias var allerede en ener, men i 2016 tok de to Berthet-ene sølv og bronse i Optimist-NM. Da ga Mathias seg og begynte å seile 29er, mens Markus fulgte opp med å bli norgesmester i Optimist i 2017 og 2018. Deretter fulgte Markus etter i Mathias’ kjølvann til tomannsjollen 29er.

Dobbelt verdensmester

Sammen med Alexander Franks-Penty fortsatte Mathias suksessen i 29er. De ble verdens beste 29er-seilere. Det første året i 29er-klassen tok de sølv i Youth Worlds, og deretter ble de verdensmestere to år på rad. De to begynte så å seile tomannsjollen 49er, og i deres første mesterskap tok de bronse i U21-VM i klassen. Da Alexander samme år valgt å gi seg med toppseiling, kom Jostein Aker om bord til Mathias. De vant U21-EM i 49er og tok sølv i U23-EM. Deretter kom Jeppe Nilsen om bord som makkeren til Mathias.

Markus på sin side, seilte 29er sammen med Rudolf Ugelstad i noen år, noe som resulterte i en sølvmedalje i NM som beste resultat. Edlere metall ble det imidlertid da Markus begynte å seile den foilende enmannsjollen WASZP. Da begynte internasjonale medaljer å trille inn med EM-gull i 2023 som det store høydepunktet. Under World Games (klassens «VM») på hjemmebane i 2024 var Markus kun få poeng unna å vinne gull.

Mathias og Jeppe gjorde stadig fremskritt i 49er-klassen internasjonalt, men Jeppes helse ville ikke spille på lag. Det ga store avbrekk i seilingen deres, og det som tegnet til å kunne bli OL-seiling i 2024, gikk i vasken. De måtte kaste inn håndkleet som duo på regattabanen, og Mathias måtte se seg om etter en ny makker.

Og Markus var jo den nærmeste til å kunne bli det.

Brødre i samme båt

Brødrene begynte å lufte tanken om å seile sammen utpå sensommeren i 2024, og da høsten kom, begynte de å testseile litt i 49er-en. Det fungerte så bra at de bestemte seg for å dra til Vilamoura i Portugal i januar 2025 for å gi prosjektet en skikkelig test i et internasjonalt felt. Også det ga dem positive signaler, så da ble beslutningen om satse mot OL i 2028 tatt.

Og da de deltok i årets første Grand Slam-regatta på Mallorca i begynnelsen av april 2025, kvalifiserte de seg til gullfinalen og hadde hele seks enkeltresultater blant de ti beste. Det var over all forventning etter kun et halvt år med seiling sammen!

På mange måter hadde et «dream team» blitt etablert; Norges beste tomannsjolleseiler og Norges beste WASZP-seiler.

– Det å seile sammen har gått bedre enn forventet. Det å være brødre har plusser og minuser, men vi kjenner jo hverandre veldig godt. En fordel jeg tror vi har, er at vi har seilt flere ulike båter og med ulike makkere som vi har kunne ta med oss erfaringer fra, sier Markus, som synes det er mange erfaringer fra WASZP-seilingen han kan ta med seg til 49er-en.

Begge er målrettet, seriøse og de har, som de sier selv, et veldig sterkt konkurranseinstinkt. Dessuten har de masse regatta-erfaring de har tatt med seg om bord i 49er-en.

Det sies om Mathias og Markus Berthet at det ikke er et spørsmål om de vil komme til å nå verdenstoppen eller ikke, men når de vil nå den.