Follow our fantastic sailors and their progress
Livet til en internasjonal toppseiler er hektisk. Det går i ett med trening og regattaer, og det er sjelden eller aldri tid til å stoppe opp og stikke fingeren i vannet og dvele ved det man står i.
– Helt siden vi startet samarbeidet i 2015, har vi aldri hatt mer en et fire uker langt stopp i programmet vårt. Det jeg ser nå, etter at vi har hatt et tre måneder langt opphold på grunn av korona-viruset, er at dette oppholdet har gjort Herman svært godt og at han er blitt en bedre seiler, sier Hermanns spanske trener, Anton Garotte.
Garotte er på Norges-besøk og for øyeblikket er han trener for Hermann og hans finske treningspartner, Kaarle Tapper, samt en gruppe norske juniorseilere i Moss.
Fremgangen til Hermann forklarer Anton Garotte slik:
– Helt siden vi startet i 2015 har vi holdt på mer eller mindre uten stopp. Det har vært en konitnuerlig rekke med regattaer og intense treningsperioder. Gjennom dette har Hermann mottatt et vell av informasjon, inntrykk og erfaringer som han ikke har hatt tid til å dvele ved og sortere. Under den tre måneder lange koronapausen han nå har hatt, har han fått tid til å gjøre dette, og da jeg så ham på vannet igjen etter disse månedene, så jeg straks at han er blitt en mye bedre seiler, fysisk, teknisk og mentalt.
– Jeg har ikke sett Hermann i regattaer ennå, men jeg er overbevist om at inntrykket mitt er riktig.
Et ønske Anton har hatt, er at Hermann skal kunne henge enda lengre ut og seile båten flatere enn han har gjort, men i en normal treningssituasjon hvor treningen ofte skjer sammen med andre, blir en slik trening forstyrret. I treningsregattaer blir det ikke tid til å terpe og trene på ørsmå detaljer, noe det derimot er blitt tid til nå når han har kunnet trene alene og sammen med broren Uffe i fred og ro med fullt fokus. Dette har gjort at Hermann bokstavelig talt har kommet styrket ut av korona-pausen.
– Da nedstengningen var et faktum og OL ble utsatt, var førsteinntrykket at dette var en krise. Men etter at vi hadde fått summet oss litt, ble konklusjonen at dette jo er til vår fordel. Hermann er en av de yngste seilerne i Laser-klassens toppsjikt, og han har mest å tjene på at han får enda bedre tid til å forbedre seg, og det er dette vi har jobbet med nå.
Anton har selv oppholdt seg hjemme i Spania i koronatiden, men har hatt kontakt med Hermann hele veien.
Etter å ha vært enslige svaler i 49er-klassen i de siste årene, fikk de to Mathisen-tvillingene fra Risør skikkelig konkurranse under det første norgesmesterskapet i klassen på 16 år. På mange måter kan en si at korona-krisen har gjort det vesle norske 49er-miljøet godt, for helt siden april har fem lag ligget i Tønsberg og trent jevnlig sammen.
– Ifølge den svensk/australske treneren Mikael Lundh har vi nok trent mest av alle 49er-seilerne i Europa, og det er jo et veldig godt tegn, sier Mads Mathisen.
Lundh er engasjert av Norges Seilforbund som 49er-coach og har fulgt de norske seilerne i noen uker i løpet av sesongen så langt. De har også hatt treningssamlinger med Espen Guttormsen, og en ny, stor samling er planlagt på Fjærholmen nå i månedsskiftet juli/august.
– Ja, jeg tror vi absolutt er i ferd med å få et slagkraftig, norsk 49er-lag. Vi trener sammen og utveksler trim og erfaringer. Det at vi er såpass mange, gjør også at vi får regattatrening, slik at vi i prinsippet kan få utbytte av å trene på alt – trim, teknikk og regattaseiling.
Under NM fikk Mads og Tomas erfare at trening gir resultater – også for de andre norske seilerne. Risør-seilerne var på forhånd klare favoritter, men etter første dag lå de likt med Jostein Frederick Aker og Jacob Undrum fra Tønsberg. På mesterskapets andre dag dro imidlertid Mads og Tomas ifra.
– Da var det veldig vekslende forhold. Vinden var opp og ned i styrke og frem og tilbake i retning. Da var vi mer stabile. Siste dag pøsregnet det og var kjempemye vind og bølger. Og det klarte vi å håndtere best, forteller Mads.
Med i mesterskapet var også det man kan kunne kalle «de regjerende norgesmestrene» fra NM helt tilbake i 2004, Christoffer Sundby og Frode Bovim fra Soon og Bundefjorden. NM i 2004 er det siste som er blitt avholdt før årets mesterskap. De tidligere OL-seilerne børstet støv av gammel kunnskap og gammelt utstyr, og stilte til start – og de fikk vel smake på at det er begrenset hvor langt man på dette nivået kan flyte på gammel erfaring og fordums ære, og de måtte ta til takke med en 6. plass.
Duoen Aker/Undrum kom på plassen nærmest Mathisen-brødrene, mens årets nykommere i 49er-klassen, Mathias Berthet og Alexander Franks-Penty fra KNS, vant bronsen. Jentelagene Helene Næss/Marie Rønningen, Tønsberg og Pia Dahl Andersen/Nora Edland, KNS hadde for anledningene rigget om sine 49ere fra å ha FX-rigg til å få full 49er-rigg, men under de tildels svært friske forholdene på Fjærholmen, ble det vel mye kraft i riggen og litt for lite vekt i trapesene til at de kunne gi gutta fullgod konkurranse. De endte på henholdsvis 5. og 8. plass.
 |
| MEDALJEVINNERE I 49er: Fra venstre Jostein Frederick Aker, Jacob Undrum, Mads Mathisen, Tomas Mathisen, Mathias Berthet og Alexander Franks-Penty. FOTO: Thomas Nilsson. |
Til De olympiske lekene i Japan i 2021, er det fortsatt en ledig nasjonsplass i 49er-klassen, og Norge og først og fremst Tomas og Mads Mathisen har et reelt håp om å kunne klare å kapre den. Kvalifiseringsseilasene vil foregå en gang på vårparten i 2021. Tid og sted er ennå ikke besluttet.
– Så det blir å fortsette treningen og bare gønne på. Og så gjelder det å få vært med på noen regattaer slik at vi også får nok regattatid, sier Mads Mathisen.
Den første reelle internasjonale regattaen som de norske 49er-seilerne ser ut til å få, vil bli under årets Kielerwoche, som vil foregå i september. Deretter blir det EM i Østerrike 28. september til 4. oktober. Da blir det utvilsomt spennende å se hvor de norske seilerne står i det store, internasjonale bildet etter korona-dvalen.
 |
| 29er NM: 19 lag på startlinjen ga NM-status for 29er-klassen i år. De nye NM-regelen av året krever at det deltar minst 15 lag. FOTO: Trond R. Teigen. |
Parallelt med 49er-NM fikk også 29er-klassen kåret sine norgesmestre. I 2019 måtte klassen på grunn av manglende deltagelse ta til takke med et klassemesterskap, men med nye NM-regler og 19 lag på startlinjen var det i år duket for utdeling av NM-medaljer.
To danske lag deltok og viste at de lå et lite hakk over de norske seilerne ved å legge beslag på de to første plassene. Det ble derfor Balder Støen og Emil Forslund fra Nesodden, som totalt ble nummer tre, som kunne stige opp på pallen og motta gullmedaljene.
Markus Berthet og Rudolf Ugelstad fra KNS vant sølv, mens bronsemedaljene gikk til Amalie Wang og Fredrikke Foss fra KNS.
 |
| NORGESMESTRE: Emil Forslund (t.v) og Balder Støen fra Nesodden ble årets norgesmestre i 29er-klassen. FOTO: Thomas Nilsson. |
På Fjærholmen hos Tønsberg Seilforening har 49er- og 49erFX-seilerne samlet seg for å trene. Helt imot hva de skal trene til, vet de ikke ennå. Den internasjonale regattasesongen 2020 er mer eller mindre kansellert. Den norske også, for så vidt.
– Første internasjonale regatta blir kanskje Kielerwoche i september, og så er det snakk om et EM senhøstes. Men alt er ennå uvisst, sier Helene Næss.
I stedet for å trene sammen med sine faste brasilianske og newzealandske treningspartnere og konkurrenter i utenlandsk favrann, har de nå slått seg til ro på hjemmebane i Tønsberg. Der trener de mot en voksende flåte av 49ere – i Norge er det per i dag fire aktive 49er-lag – og mot Pia Dahl Andersen og Nora Edland, som har tatt steget for alvor fra 29er til 49erFX.
– Det blir mye tekniske trening, og så får vi vente med fart og fin-tuning når vi er tilbake sammen med brassene og kiwiene igjen. Men når vi slår gutta i 49er på treningen her, vet vi at vi seiler ganske fort, sier Marie Rønningen.
Selv om OL-utsettelsen kjentes som et slag i ansiktet for dem, er de to Tønsberg-jentene nå hundre prosent motiverte for å satse mot OL og snu utsettelsen til noe positivt.
– Flere av konkurrentene våre får ennå ikke lov til å seile på grunn av koronapandemien, og vi skal bruke dette året vi har fått ekstra, til å bli enda bedre, sier Helene Næss.
I filmen under forteller Helene og Marie mer om hvordan det er å være landslagsseiler i en koronatid og litt om hva de tenker om fremtiden.
I det siste ti-året har Sebastian Wang-Hansen (32) vært Norges fremste brettseiler på herresiden. Han representerte Norge i OL i 2012 og satset mot OL i 2016, men ble ikke uttatt I 2018 kvalifiserte han Norge for en kvoteplass i RS:X for OL i 2020, og den plassen hadde han klare ambisjoner om og var på godt vei til å kapre selv i år. Men da OL ble utsatt til 2021, var det et alvorlig skudd for baugen for ham.
– Jeg hadde tenkt å gi meg etter OL og jeg hadde lagt en del planer etter det. Med OL utsatt til 2021 måtte jeg ha satt disse på vent i ytterligere et år, men i den usikre situasjonen vi er i nå – det er ikke en gang sikkert om det virkelig blir et OL om ett år – så hadde jeg rett og slett ikke motivasjon nok til å gå løs på enda et år til, sier Sebastian.
– I de siste fire årene har jeg tatt ett år ad gangen for å se om jeg har hatt den tilstrekkelige fremgangen for å kunne nå målet om å kjempe om en god plassering i OL i 2020. Det synes jeg at jeg har hatt, og var derfor innstilt på å satse for fullt mot årets OL. Men nå er jo det forskjøvet med ett år, og jeg har holdt på lenge nå. På et tidspunkt må man jo slutte, og jeg syntes å gjøre det nå, var det riktige valget å ta nå.
En tungtveiende årsak var et svært spennende jobbtilbud som lå foran ham. Sebastian er utdannet sivilingeniør og produktuvikler, og han er allerede nå i full jobb hos firmaet Zen Energy, som driver med utvikling av drivverket i elektriske båter, ferger og skip.
– Jeg er jo veldig godt fornøyd med å kunne gå rett fra toppidrettslivet og inn i drømmejobben. Det er ikke mulig å gjøre litt av begge deler. Toppidrett er hundre prosent – det er alt eller ingenting. Så jeg måtte ta et valg.
Sebastian forsvinner imidlertid ikke ut av norsk seilsport, Han vil fortsatt seile aktivt og delta og bidra i seilmiljøet, men i hvilken klasse, vet han ennå ikke. Men han indikerer at det nok må bli noe med foil.
Sebastians siste internasjonale regatta i RS:X ble VM i Australia i februar i år der han ble nummer 24. Under verdenscupen i Japan i august 2019 ble han nummer 8. og i prøve-OL umiddelbart i forkant nummer 18. Før det har han en lang, lang internasjonal karriere, som i World Sailings resultatoversikt startet i oktober i 2005 med VM i Raceboard i Cadiz. Han representerte Norge i RS:X-klassen i London-OL i 2012.
– Jeg vil benytte anledningen til å takke Sebastian for hans lange innsats og for å ha representert Norge i så mange brettsammenhenger, sier Per Christian Bordal, generalsekretær i Norges Seilforbund.
I det internasjonale brettmiljøet har Sebastian ord på seg for å være en av de aller best fysisk trente seilerne.
– Sebastian har satt standarden med hensyn til hvor den fysiske listen skal ligge, og han har bidratt til å trekke hele det norske landslaget opp, sier Per Christian Bordal.
Bronsemedaljen i VM har sendt Line Flem Høst fra KNS som en rakett opp på verdensrankingen, og 4. plassen hun har nå, er den beste rankingplasseringen hun noensinne har hatt! Foran seg har hun Anne-Marie Rindom fra Danmark, greske Vasileia Karachaliou og Manami Doi fra Japan.
Hermann Tomasgaard har rykket opp fra 6. til 5. plass i Laser Standard, mens Anders Pedersen, atter er inne på topp 10-listen i Finnjolle. Han klatrer fra en 15. plass.
Helene Næss og Marie Rønningen er også inne blant de 10 beste igjen i 49er FX. Det betyr at det er norske seilere blant de 10 beste på verdensrankingen i fire OL-klasser. Det er for øvrig de samme seilerne som har innfridd OL-kravene og nå har dokumentert stabilitet i verdenstoppen.
Sebastian Wang-Hansen klatrer også på rankingen og er nå nummer 16 i RS:X. Oppover går det også for Nicholas Fadler Martinsen og Martine Steller Mortensen; fra 30 til 27. plass.
I 49er-klassen beholder Tomas og Mads Mathisen sin 49. plass fra forrige oppdatering.
Nå blir det trolig en stund til neste oppdatering, all den stund alle de store internasjonale regattaene denne våren er avlyst eller utsatt.
De norske seilerne innehar per 23. mars 2020 disse plasseringene på verdensrankingen. Tallene ved tidligere oppdateringer i februar 2020, desember 2019, oktober, september, juni, april og februar 2019 i parentes:
Treningsoppholdet og den påfølgende Princesa Sofia-regattaen på Mallorca tok brått slutt for de norske seilerne. På fredag ble alle beordret hjem, og etter hektisk pakking har alle nå satt kursen nordover.
– Line Flem Høst, Lars Loennechen, Hermann Tomasgaard og Thomas Guttormsen fikk i siste liten plass på et direkte-fly med Norwegian fra Palma lørdag (14.3.) kveld. I går kveld kom også fire biler med syv seilere og trener Espen Guttormsen seg på fergen til Barcelona. De har med seg fire biler med båter og utstyr som de nå er på vei nordover i, forteller Per Christian Bordal.
De har allerede nå, søndag formiddag (15.3.) kjørt ut av Spania og er nå i Frankrike. Bordal puster lettet ut over det.
– Jeg har vært litt nervøs med hensyn til om de skulle komme seg ut av Spania eller ikke, men det gikk heldigvis smertefritt.l Nå er neste utfordring antagelig å komme seg til Sverige og videre til Norge. Per nå er eneste mulighet fergen Travermünde-Trelleborg. Hvis den ikke går, vil vi sette alt utstyr på Kieler Yachtclub eller hjemme hos Rigo de Nijs. Derifra regner vi med at de kan fly hjem fra Hamburg.
Alt utstyret til seilerne har ikke fått plass på de fire rullende ekvipasjene. Alle Laserne med tilhørende utstyr står igjen i Palma, men de vil bli sett etter og fulgt opp av treneren Anton Garotte, som bor i Barcelona.
– Laser-utstyret er jo det som er lettest å erstatte med hensyn til videre seiling her hjemme for seilerne, sier Bordal.
Men når seilerne kommer hjem, venter først 14 dagers karantene. Per Christian Bordal forteller at alle seilerne er friske og raske, og at ingen har noen tegn på at de kan være smittet. Han er imidlertid litt usikker på hvilke restriksjoner seilerne vil måtte ha i karantene-tiden.
– Vi vil forsøke å få nærmere klarhet i hva de kan gjøre og ikke kan gjøre med hensyn til trening, det å være ute og så videre.
Ekvipasjene som er på vei gjennom Europa er disse:
Arrangørene av Palma, Genoa og Hyères har kastet kortene og avlyst disse store regattaene. Årsaken er spredningen av Covid-19-viruset, nasjonale myndigheters pålegg og de enkelte arrangørenes vurderinger. I formiddag i dag gikk Norges Idrettsforbund ut med en melding der de meddelte at all idrettsaktivitet i Norge er avlyst.
– Denne avgjørelsen får dessverre store konsekvenser for idrettsaktiviteten i våre 11 000 idrettslag over hele landet. Men vi er beredt til å ta føringene som kommer fra norske helsemyndigheter på største alvor og vi vil gjøre de tiltakene som er nødvendig for å hindre smittespredning i samfunnet, sier idrettspresident Berit Kjøll.
Hele det norske landslaget og ytterligere noen norske seilere befinner seg for øyeblikket på Mallorca. Der vil de bli inntil videre.
Helene Næss forteller at flere nasjoner nå pakker sammen sakene sine for å reise hjem etter at de har fått pålegg fra sine nasjonale forbund om å gjøre det. Det norske forbundet vil bruke de neste 24 timene på å områ seg.
– Vi tenker at det ikke er noen vits i å rushe hjem med en gang. Vi vil heller vente til køene har lagt seg på flyplassen. Seilerne og trenerne vil i samråd med NSF og Olympiatoppen bruke det neste døgnet på å legge en ny plan for hele vårsesongen, sier Per Christian Bordal, generalsekretær i NSF.
– Ja, det var veldig synd at det skulle gå slik med disse regattaene, men enn så lenge vil vi være her på Mallorca for å trene, sier Helene Næss.
Line Flem Høst fra Oslo og som seiler for KNS startet det fem dager lange mesterskapet litt forsiktig, men seilte seg dag for da opp på resultatlisten. På mesterskapets nest siste dag da det blåste friskt og var høy sjø, seilte hun raskest og jevnest av samtlige og var med sin 2. plass sammenlagt med i medaljekampen for fullt.
På mesterskapets siste dag, hvor det skulle avvikles tre seilaser, var det svært lite vind. Kun én veldig sjansepreget seilas ble gjennomført. Line kom i mål som nummer 43, men fordi hun hadde seilt så godt og jevnt tidligere i mesterskapet, kunne denne seilasen strykes. Også de sterkeste konkurrentene hennes fikk lite til å klaffe den siste dagen.
De betød at hun etter ti seilaser vant bronsemedaljen i mesterskapet – kun ett poeng unna sølvmedaljen og fire poeng fra gullet. Dette er Lines definitive internasjonale gjennombrudd i Laser Radial.
– Dette var utrolig gøy for Line. Hun har lenge vist at hun hører til verdens beste seilere i denne klassen, men hun har slitt med å stå løpet helt ut gjennom et mesterskap. Vi har jobbet mye med styrke og det mentale i den siste tiden, og denne gangen har Line vært sterk i hver eneste seilas. Og da kommer resultatene, sier treneren, Lars Loennechen.
De siste årene har Line Flem Høst trent sammen med det danske landslaget, men det samarbeidet ble avsluttet ved årsskiftet. Lines tid sammen med danskene har løftet henne atskillig, men hun sier at hun har savnet en trener som har kunnet følge opp henne spesielt. Norges Seilforbund fant en løsning på det og engasjerte den erfarne treneren Lars Loennechen.
Dette nye samarbeidet med ham har gitt Line et ytterligere løft. Hun har slitt med å kunne gjennomføre et mesterskap helt i teten, men under VM klarte hun det.
– Ja, jobben vi har gjort så langt, viser at vi er på rett vei. Før VM jobbet vi mye med styrke og det mentale. Vi har fått god hjelp av Erik Hofseth på Olympiatoppen. Han har testet hvordan både Line og jeg reagerer i ulike situasjoner, forteller Lars.
Under VM har de plukket ut noen spesifikke arbeidsoppgaver som Line har skullet konsentrere seg om.
– Det har vært å tørre å starte bra. Det er jo gjerne slik at når man starter bra, så har man veldig ofte trodd at man har vært for tidlig over linjen. Dette klarte Line fantastisk godt, og hun hadde gode starter i nesten alle seilasene.
– En annen oppgave hun fikk, var å være tøffere mot båtene rundt seg. Hun skulle vise de andre hvem som var sjef der ute og skaffe seg et mentalt overtak. Det klarte hun også.
– Og med den styrken og båtfarten hun har klart å opparbeide seg, hadde hun dessuten som oppgave ikke å seile med for høy risiko, men hun skulle i stedet konsentrere seg om å gjøre de riktig tingene og ta de rette valgene. Jeg opplever Line som en veldig smart seiler som seiler riktig. Hun har en god evne til å vite når hun skal slå på et vindskift og når hun skal fortsette inn i det.
– Gjennom alt dette har hun fått vist for seg selv at hun er god nok og resultatene er kommet som en følge av det.
Lars Loennechen tror en stor bør falt av skuldrene hennes da hun klarte det siste OL-kravet under regattaen Sail Melbourne i januar.
– Som trener har jeg lagt vekt på at det vi holder på med, skal være enkelt og foregå rolig, og vi har konsentrert oss om hva hun skal gjøre – og ikke snakket om hva hun ikke skal gjøre. Jeg har dessuten ikke foret Line med for mye informasjon før start. Det er hun som hele tiden har tatt valgene, og de har veldig ofte vært gode, sier Lars Loennchen.
Han er selv litt forbløffet over hvor fort fremgangen til Line er kommet.
– Nå vet hun at hun virkelig kan, og det skal vi jobbe videre med fremover.
Tordenbyger og kjølig, ustabilt vær preget 1. dag av VM i RS:X som foregår i Melbourne i Australia. Seks av de i alt 70 deltagerne er norske, og etter tre seilaser er Sebastian Wang-Hansen best av dem på en 21. plass. VM-feltet er delt i to grupper, og Sebastian fikk resultatene 6, 19 og 11.
VM er en viktig regatta for de norske brettseilerne med tanke på OL i Tokyo til sommeren, for nå begynner det å haste med å kunne oppvise resultater blant de 10 beste. Det er kravet som er satt for å kunne komme i betraktning som OL-deltager.
I OL kan kun en seiler fra hver nasjon delta, og strippes den foreløpige resultatlisten i VM ned til å telle opp kun de beste fra hver nasjon, er Sebastian Wang-Hansen på 11. plass. 23 nasjoner er representert i VM. Sebastian er med andre ord ikke så langt unna.
Sebastian Wang-Hansen deltok i OL i 2012, men kvalifiserte seg ikke i 2016.
De øvrige norske deltagerne har så langt plassert seg slik:
39. Arthur Ulrichsen (19-18-18)
52. Endre Funnemark (23-25-25)
62. Henrik Wetlesen Borge (27-31-33)
63. Arne Frithjof Askvig (29-30-32)
66. Matteo Fregosi Maaø (32-33-33)
VM i Laser Radial starter søndag 23. februar i Melbourne med to norske seilere på startstreken; Line Flem Høst fra KNS og Caroline Rosmo fra Bundefjorden. Med seg har de treneren Lars Loennechen. Line deltok tidligere i vinter i regattaen Sail Melbourne der hun ble nummer åtte. Med det klarte hun også OL-kravet som går ut på å være topp ti i to store, internasjonale regattaer. Caroline regattadebuterer for året nå i VM.
– Jeg har følt meg veldig rask på trening, og jeg har ikke følt meg så stabil på lenge. Det er en veldig deilig følelse. Jeg gleder meg til VM, sier Line Flem Høst.
I ukene etter Sail Melbourne har hun trent med polske og irske seilere. Samarbeidet med det danske landslaget ble avsluttet ved årsskiftet, men Line bor sammen med danskenes stjerneseiler, Anne-Marie Rindom, under VM. De to er gode venninner. Som erstatning til samarbeidet med det danske landslaget, har Line fått med seg treneren Lars Loennechen – og det er noe hun ser frem til.
– Jeg har savnet en trener som kan ha fullt fokus på meg og det jeg skal prestere under et mesterskap.
De to har arbeidet mye sammen siden nyttår for at Line skal klare å beholde energien gjennom hele mesterskapet. Hun har hatt en tendens til å starte godt, for så å dabbe litt av utover i mesterskapet. Arbeidet har handlet mye om forenkling av beslutninger underveis i seilasene.
– Under VM har vi som mål å jobbe med forberedelsene før start, og jeg skal ha en tett kommunikasjon med Lars i den fasen. D et skal bidra til at jeg skal bli tryggere i valgene jeg tar, og hvordan jeg skal legge opp det taktiske. Jeg skal også ha fokus på slag og merkerundinger og forsøke å tjene en meter eller to i hver eneste manøver. Det vil gjøre at jeg føler meg mer frempå, sier Line.
Caroline Rosmo har også trent sammen med Line og Lars i dagene før VM, og de vil samarbeide før og etter seilasene når de seiler i samme gruppe under VM. Caroline er en utfordrer til Line når det gjelder OL-plassen, men det gjenstår for Caroline å få til to topp ti-plasseringer for å kunne komme ajour med Line i NSFs kvalifiseringssystem. Sjansen får Caroline nå i VM, og senere under Princesa Sofia-regattaen på Mallorca i mars og i Hyères i Frankrike i april.
Line forteller at hun trives veldig godt med å seile i Melbourne – både på land og ute på sjøen. Laser-seilerne har sitt VM halvannen times kjøring unna Geelong, der 49er FX og Nacra 17 nylig avsluttet sitt VM. På banen i Geelong var de mye plaget av sjøgress som festet seg til ror og kjøl, men noe slikt har Line ikke sett noe til på banen hvor de skal seile. Banen er for øvrig den samme som ble benyttet under Sail Melbourne, der Line klarte OL-kravet med sin 8. plass.
– Det er veldig godt å slippe å ha det kravet hengende over meg. Nå kan jeg konsentrere meg om å lære mer og bruke de verktøyene jeg har ervervet meg i løpet av vinteren.
En ekstra boost under VM håper Line få i kraft av at pappa Iens Ludvig Høst er kommet til Melboirne for å være kokk for henne og Anne-Marie Rindom.
– Det er virkelig en luksus som det vil gjøre det mye enklere for oss, sier hun.
6. plassen i VM i Melbourne i Australia er tangering av Hermann Tomasgaards 6. plass fra VM i 2018, men han rangerer likevel årets resultat godt over prestasjonen i Århus for to år siden. Det begrunner han slik:
– Århus-VM var et ISAF-VM, noe som vil si færre regattadager og med en hviledag i midten. Det var derfor en mindre utfordrende regatta fysisk enn VM i Melbourne, som gikk over seks dager uten noen hviledag.
Han forteller at ingen av VM-seilasene foregikk i vind under 10 knop, og at alle seilasene i gullfinalen ble seilt i rundt 20 knops vindstyrke.
– På grunn av denne vindstyrken ble mesterskapet svært krevende rent fysisk. Jeg hadde veldig god båtfart gjennom hele VM, og jeg hadde på forhånd satt meg som mål å holde energien gjennom hele mesterskapet. Det klarte jeg, og kanskje klarte jeg det litt for godt.
Det Hermann sikter til er at han seilte desidert best i finaleseilasene. Innledningsvis i kvalifiseringen var han mer beskjeden, men mot slutten ble det atskillig bedre. Det forteller denne resultatrekken om. De seks første plasseringene er i kvalifiseringen og de seks siste i finalen. I Laser-VM er det ikke noen medaljefinale med de 10 beste, men en sammenlagtserie der dårligste resultat i kvalifiseringen og dårligste i finalen kan strykes:
(11)-11-7-11-3-6-1-5-9-15-(35)-3
Helt fornøyd er Hermann likevel ikke:
– Det stoppet litt i startene. Jeg klarte kun å få til to gode starter av de seks finaleseilasene. Startene er noe jeg har jobbet med i lang tid og som jeg følte jeg hadde forbedret, men de må det fortsatt jobbes mer med.
Og på det området burde han ha muligheter til å forbedre seg, for det er svært høy kvalitet på den internasjonale treningsgruppen han er en del av. En av dem som er med, er tyskeren Philp Buhl, som vant VM i ganske suveren stil. Det forteller denne resultatrekken:
(4)-1-1-1-1-2-2-3-5-6-(10)-4.
– Det var utrolig gøy at treningspartneren min, Phillip Buhl,vant VM så overlegent. Det var virkelig fortjent. Og med både Jesper Stålheim fra Sverige på 9. plass og meg i tillegg, fikk treningsgruppen jeg jobber i med tre seilere innfor topp ti i VM. Dette tar vi med oss videre som er tegn på at jobben vi gjør, er god, og at det bare er å fortsette med dette frem mot OL i sommer, sier Hermann Tomasgaard.
Finske Kaarle Tapper, som også trener under Hermanns trener, Anton Garotte, kom til gullfinalen og endte på 32. plass. Nevnes kan også norsk/kanadiske Robert Davis, som ble nummer 40.
Tre dager med kvalifiseringsseilaser er unnagjort. Nå gjenstår tre dager med finaleseilaser i gullfeltet. VM i Laser Standard har ingen medaljefinale – VM avgjøres som en sammenlagtserie der dårligste resultat fra kvalifiseringen og dårligste resultat fra finaleseilasene kan strykes. Hermann Tomasgaard ligger på 21. plass etter kvalifiseringen, og han seilte seg opp 10 plasser med en 3. og en 6. plass i dagens to seilaser.
– I dag seilte Hermann svært godt. Han hadde gode starter og traff på skiftene. Det er vanskelige forhold her, og små misforståelser eller feil avgjørelser får umiddelbart konsekvenser, sier Anton Garotte.
Han mener bestemt at Hermann har mer inne enn hva resultatlisten viser.
– Båtfarten til Hermann og hele hans holdning og tilnærming til VM er «really, really good». Han er i super fysisk form, og det er bare noen små ting som har gjort at resultatet ikke er mye bedre enn det er.
Et eksempel på dette som Garotte trekker frem, er at han i en av gårsdagens seilaser fikk en veldig god start, slo riktig på det første vindskiftet, men en annen båt snek seg akkurat foran ham og slo på topp, slik at Hermann måtte slå igjen og seile noen meter i uttakt med vindskiftet før han igjen fikk slått i en fri posisjon. Seileren som slo på topp, vant seilasen, mens Hermann rundet første merke på 20. plass.
Hermann seilte seg imidlertid opp til 11. plass i mål, noe som er hans dårligste resultat så langt i serien. Og med det har han vist at han også er en av mesterskapets jevneste seilere i toppsjiiktet. Av de 20 konkurrentene han har foran seg, er det kun seks seilere som har en bedre styrk-seilas i kvalifiseringen enn Hermann.
I dag blåste det fra 12 til 18 knop. I morgen er det varslet atskillig lettere vind.
– Målet vårt når vi nå går inn i de tre siste finaledagene, er å jobbe knallhardt med startene og båtfarten det første minuttet etter start. Deretter er det å få oppmerksomheten ut av båten, vurdere feltet og skiftene. Det som er veldig avgjørende her, er å bestemme når man skal følge kompasset og slå på det – og når man skal følge feltet. Dette må hele tiden vurderes, og det er avgjørende å velge riktig, sier Hermanns trener.
Han rapporterer at Hermann er fornøyd så langt og at han er ekstra fornøyd med dagens to seilaser. Nå ser de frem mot finaleseilasene.
– Det er nå mesterskapet virkelig begynner og poengene begynner å telle og bli viktige, sier Anton Garotte.
Hermann Tomasgaard, som kommer fra Drøbak, men som nå representerer Kongelig Norsk Seilforening, er for tiden ranket som verdens 6. beste Laser-seiler. I VM, som starter tirsdag 11. februar i Melbourne i Australia, er han eneste norske deltager. Med seg har han treneren Anton Garotte.
Dette vesle teamet til tross, Hermann er en av favorittene i mesterskapet. Selv sier han seg ganske fornøyd med en plass blant de ti beste. Målet hans er imidlertid litt høyere:
– Klarer jeg å forbedre mitt beste VM-resultat, som er en 6. plass fra VM i 2018, vil jeg være veldig godt fornøyd, sier han.
Når VM starter på tirsdag, kan han se tilbake på to måneder med trening i Melbourne – en måned før og en måned etter nyttår. I løpet av denne tiden forteller han at han har hatt veldig mange dager med mye vind, men at han også har fått seilt på dager med middels til lite vind. Totalt sett føler han seg godt forberedt til VM.
– Treningen har gått veldig bra i det siste, men nå er det dessverre ikke slik at trening og regatta er helt det samme. Målsetningen i VM er å klare å holde energi-nivået gjennom hele VM, og ikke gjøre som i 2019, hvor jeg falt fra topp 10 med en gang finalene startet, sier han.
Hermann trener sammen med det finske OL-håpet Karle Tapper. De to deler på å ha Anton Garotte som trener, og de tre utgjør et lite treningsteam sammenlignet med de store seilnasjonene, som har atskillig større ressurser og flere seilere å ta av. Med dette som bakgrunn er det enestående at Hermann Tomasgaard er så godt forankret i det internasjonale toppsjiktet som han er.
VM starter 11. februar og avsluttes søndag 16. februar.
Mandag 10. februar starter VM i 49er FX og Nacra 17 i Geelong rett utenfor Melbourne i Australia. Norge er representert med to lag:
Helene Næss og Marie Rønningen fra Tønsberg Seilforening i 49er FX Nicholas Fadler Martinsen og Martine Steller Mortensen fra KNS i Nacra 17
Med sin merittliste fra 2019 der de blant annet tok sølv i EM og sølv i prøve-OL, vil Helene Næss og Marie Rønningen naturlig nok være blant favorittene i sin klasse. Å seile om medalje er et åpenbart mål for dem. Et lite usikkerhetsmoment er det dog at de nylig måtte stå over oceaniamesterskapet, som var VMs generalprøve, fordi Helene var syk.
Trener Thomas Guttormsen kan imidlertid fortelle at Tønsberg-seileren nå er frisk igjen.
– Vi hadde en dag på sjøen i går, og det gikk fint. Båt, seil og utstyr er i orden og innmålt, og selv om det er blitt lite trening den siste uken, virket Helene og Marie «fit for fight» da de seilte på torsdag, sier han.
Nacra 17-laget med Nicholas Fadler Martinsen og Martine Steller Mortensen gjennomførte oceaniamesterskapet på en 16. plass med hele verdenseliten på plass. For dem gjelder det å klare en topp ti-plassering, som er nåløyet de må igjennom for å kunne bli OL-klare. To slike resultater må de ha i boks innen den endelige OL-uttagningen.
– De stiller veldig godt forberedt til VM. De har fått hjelp av sin tidligere konkurrent, Mathias Mollatt. De tar stadig skritt i riktig retning, og de nærmer seg nå den desiderte toppen i klassen. Jeg har stor tro på at de skal få ytterligere fremgang i VM, sier Guttormsen.
I de to siste dagene før VM starter blir det neppe seiling på de norske lagene. En storm er varslet å feie inn over Melbourne denne weekenden og gjøre seiling umulig. Mandag 10. februar vil stormen være forbi, og værmeldingen forteller om lettere forhold.
Mesterskapet foregår inne i Port Phillip Bay, som er helt lukket havnebasseng med kun en smal åpning ut mot havet.
– Det er nærmest som å seile på en innsjø med ustabil fralandsvind uansett vindretning. I tillegg er det veldig store temperaturforskjeller her. Blåser det fra sør, kommer det iskald vind fra Sørishavet og temperaturen kan falle ned mot 10 grader. Kommer vinden fra nord, blåser det varm ørkenvind som kan være opp mot 40 varmegrader eller enda mer. Dette gjør luftmassene svært instabile, noe som for regattaseilerne nede på regattabanen resulterer i store vindskift og trykkforskjeller. Det gjør forholdene veldig utfordrende, forklarer Thomas Guttormsen.
Kommer vinden fra nordlig retning, kan den også ha med seg røyk fra de mange brannene i innlandet, noe som i verste fall nedsetter sikten ute på banen.
 |
| SJØGRESS: Nicholas Fadler Martinsen og Martine Steller Mortensen håper det ikke vil feste seg sjøgress på foilene under VM. (FOTO: Morten Jensen) |
En annen detalj å være oppmerksom på for seilerne, er at Port Phillip Bay har vist seg å inneholde mye drivende sjøgress som kan feste seg til ror og kjøl og nedsette både fart og manøvreringsevne. De norske seilerne har derfor trent ekstra på å kunne fjerne sjøegress på en kjapp og effektiv måte.
– Det er helt avgjørende, spesielt for Nacra 17-katamaranen som er utstyrt med foiler. Med sjøgress på foilene vil den ikke kunne løfte seg ut av vannet, og farten vil bli dramatisk lavere enn konkurrentene, som kan «fly» over vannet, sier Thomas Guttormsen.
Under oceaniamesterskapet var det flere av lagene i FX-klassen som var i medaljefinalen i siste VM, som måtte ta til takke med sølvfeltet fordi de hadde slitt med sjøgress på kjøl og ror.
Verdensmesterskapet starter mandag 10. februar og avsluttes med medaljefinaler lørdag 15. februar.
Hermann Tomasgaard har beholdt 6. plassen han hadde ved oppdateringen i desember i Laser Standard, mens Anders Pedersen, som lå på 3. plass i Finnjolle i desember, er blitt skjøvet atskillige hakk ned – til en 15. plass. Hans beskjedne plassering i Finnjolle-VM i desember er årsaken til det.
Helene Næss og Marie Rønningen har beholdt sin 12. plass fra desember-rankingen i 49er FX. Det samme gjelder Line Flem Høst i Laser Radial. Også hun ligger på 15. plass – det samme som i desember. Caroline Rosmo har falt fra 56. til 58. plass.
Det er heller ingen bevegelse når det gjelder Sebastian Wang-Hansen i RS:X. Han er fortsatt nummer 19. Ytterligere to norske seilere er inne blant de 100 beste i RS:X. Endre Funnemark er nummer 58 og Arthjur Ulrichsen er 82.
Nicholas Fadler Martinsen og Martine Steller Mortensen, som akkurat har avsluttet det oceaniamesterskapet i Nacra 17 med en 16. plass der, har også beholdt 30. plass de hadde ved forrige oppdatering.
I 49er-klassen har Tomas og Mads Mathisen klatret fra en 58. til en 49. plass. De er de enest av de norske seilerene som er blant de 100 beste i sin klasse, som har avansert på rankingen i sin klasse fra desember 2019 til januar 2020.
Neste oppdatering skjer i mars – etter at VM-ene i 49ere, FX, Laser Standard og Radial og RS:X er unnagjort.
De norske seilerne innehar per 29. januar 2020 disse plasseringene på verdensrankingen. Tallene ved tidligere oppdateringer i desember, oktober, september, juni, april og februar 2019 i parentes:
Helene Næss/Marie Rønningen og Martine Steller Mortensen/Nicholas Fadler Martinsen er på plass i geelong utenfor Melbourne i Australia for å delta i andre del av den store, internasjonale regattaen Sail Melbourne, som også teller som åpent oceaniamesterskap i 49er FX og Nacra 17. Deretter følger VM i de to klassene på samme bane med regattastart en uke etter at Sail Melbourne er avsluttet 3. februar.
– Vi skal bruke Sail Melbourne til å bli mest mulig kjent på banen. Vi seiler nærmest på en innsjø; bukten utenfor Geelong har bare en liten åpning mot nordøst. Det betyr at det blir fralandsvind med store vindskift og trykkforskjeller nesten uansett vindretning. Det blir dessuten lite sjø, selv om vinden er frisk, sier treneren til FX-laget, Thomas Guttormsen.
Han forteller at de norske jentene har hatt et velkomment avbrekk den siste uken der fysisk trening og oppladning har vært fokus.
– Nå er de friske og opplagte og klare til start, forsikrer han.
– Under regattaen skal de fokusere på arbeidsoppgaver som det å kunne bevege og posisjonere seg i tette felt, og det å posisjonere seg i forhold til vindskift som de forventer skal komme og å finne riktig timing i forhold til vindskiftene inn mot rundingsmerkene, forklarer han.
Alle de beste i 49er FX-klassen stiller til start, og selv om hovedmålet er å gjøre seg kjent på banen, prøve seil og forbedre farten, legger han ikke skjul på at de norske jentene vil seile for et godt resultat.
– Det hadde jo vært gøy å vinne en regatta igjen. Nå har de ikke stått øverst på pallen siden EM i 2018. Men er Helene og Marie med i medaljekampen mot slutten av regattaen, vil vi si oss veldig godt fornøyde med det, sier han.
For det norske Nacra 17-laget stiller det seg litt annerledes. Mens FX-jentene er så godt som OL-klare og kan seile med senkede skuldre, må Nacra-laget vise til resultater som vil kunne få dem igjennom OL-nåløyet. Kravet er to topp ti-plasseringer i store, internasjonale regattaer, og Sail Melbourne byr dem på en mulighet til å få et slikt tellende resultat.
Martine og Nicholas har nå fått Mathias Mollatt med som medhjelper og trener. Han var tidligere en konkurrent til dem om OL-plassen, men han og Tiril Bue har nå kastet inn håndkleet med tanke på det.
 |
| TOPP TI: En plass blant de ti beste er det store målet for Nicholas Fadler Martinsen og Martine Steller Mortensen i Nacra 17. FOTO: Sailing Energy |
– Martine og Nicholas må kjempe om alle de små poengene og gjøre alt de kan for å få tatt ut hele sitt potensiale. Klarer de å seile like godt i store, tette felt som de gjør i litt mindre felt der de seiler mot de aller beste, vil det kunne gå veien. På trening kan de i gode stunder være blant de tre–fire beste i verden, sier Thomas Guttormsen, som hjelper Mathias med å følge opp det norske Nacra-laget.
– I et felt med mange båter er marginene mellom det å velge riktig eller feil veldig små. Er man ett sekund for sent ute, kan toget være godt. Det er disse marginene de nå må jobbe med for å bli tøffe og sikre i store felt, sier han.
Sail Melbourne starter 31. januar og avsluttes 3. februar. I FX-klassen deltar 45 lag, i Nacra 17 er det 36 lag. Også 49er-klassen har sitt VM, men det er ingen norske lag blant de 80 båtene som stiller til start i denne klassen.
Fortsatt brenner det mange steder i Australia, men vindretningen den siste uken har vært slik at røyken ikke har nådd Melbourne.
– Det er branner ute av kontroll 30–40 mil fra oss, og kommer vindretningen derifra vil vi merke det i betydelig grad her i Geelong.
Brannene vil trolig pågå resten av den australske sommeren og først kunne ta slutt når regntiden setter inn i mars/april.
Med et OL vinkende der fremme i juli, er landslagets seilere nå i ferd med å gå løs på oppløpssiden i sin lange OL-satsing. Flere store mesterskap finner sted i februar. Der skal noen seilere satse på å nå OL-kravene som sportssjef Rigo de Nijs har satt for å kunne komme i betraktning, mens andre som har nådd kravene, må bruke mesterskapene til å finpusse en gryende OL-form.
10. februar starter VM i 49er FX og Nacra 17 i Melbourne i Australia. Nicholas Fadler Martinsen og Martine Steller Mortensen kvalifiserte Norge for en nasjonsplass i OL i Nacra 17 før jul, men nå må de overbevise om at de selv er gode nok til å fylle den plassen. To plasseringer blant de ti beste i store, internasjonale mesterskap er hva som kreves. Det kravet har Helene Næss og Marie Rønningen, som deltar i 49er FX, klart, og for dem er det medalje som gjelder i VM.
SEILmagasinet bringer en stor presentasjon av de to Tønsberg-jentene i sin neste utgave, som kommer i slutten av januar.
Parallelt med VM i FX og Nacra 17 starter VM i Laser Standard. Det foregår også i Melbourne, og mesterskapet innledes 11. februar. Eneste norske deltager er Hermann Tomasgaard. Også han har klart OL-kravet allerede.
februar er det klart for VM i Laser Radial, også det i Melbourne. Der starter Line Flem Høst og Caroline Rosmo. Norge har nasjonsplass i denne klassen, og under Sail Melbourne ble Line nummer åtte og fikk med det sin andre topp ti-plassering. Det betyr at også hun er «innafor» OL-kravet.
februar starter VM i RS:X i Melbourne. Tre norske seilere deltar: Sebastian Wang-Hansen, Arne Frithjof Askvig og Endre Funnemark. Norge har nasjonsplass, men seilerne, i første rekke OL-håpet Sebastian, mangler fortsatt kvalifiserende resultater. Så det blir jobben i Melbourne!
Den norske OL-uttagningen går igjennom flere faser. Fase 1 består i hovedsak i å nasjonskvalifisere Norge for en plass i OL. Det har de norske seilerne nå klart i seks av de ti OL-klassene.
I fase 2 skal enkeltutøverne vise at de er gode nok til å kunne få delta i OL, og kravet i så måte er at de må kunne vise til to topp ti-plasseringer i store, internasjonale regattaer med bred internasjonal deltagelse. Tre norske seilere/lag hadde før regattaen Sail Melbourne klart dette:
Line Flem Høst fra KNS hadde ved årsskiftet et topp ti-resultat, noe hun klarte ved å bli nummer fire i verdenscup-regattaen i Genoa i 2019. I Sail Melbourne fikk hun sitt andre topp ti-resultat ved å bli nummer 8 i Laser Radial-klassen. Dermed har også hun nå klart NSFs OL-krav.
I Radial-klassen deltok både kvinner og menn, og blant kvinnene alene var hun 5. best og hadde flere av de beste på verdensrankingen bak seg. Anton Garotte, treneren til Hermann Tomasgaard, som også fulgte med på Lines seiling i Melbourne, var etter sigende imponert over seilingen hennes under tøffe og vanskelige forhold.
Garottes egen elev, Hermann Tomasgaard, kom på 7. plass i Laser Standard, og stadfestet med det sin solide forankring i toppen av Laser-klassen. Det var hans femte topp ti-plassering etter at OL-uttagningen startet.
Anders Pedersen kom på 3. plass i Finnjolle, men i hans klasse deltok kun åtte båter.
Caroline Rosmo fra Bundefjorden ble nummer 24 i sølvfeltet i Laser Radial, mens Henrik Wetlesen Borge fra KNS ble nummer 16 av 18 deltagere i RS:X. Han var den eneste av tre norske deltagere som fullførte hele serien.
Komplette resultater fra Melbourne
Norge har også kvalifisert seg for deltagelse i OL i Tokyo i Nacra 17 og RS:X for herrer, men ingen av de aktuelle kandidatene har ennå en topp ti-plassering inne. Første mulighet kommer under klassenes VM i Melbourne i februar.
Det er Olympiatoppen som står for det endelige uttaket. Norges Seilforbund innstiller sine kandidater overfor Olympiatoppen, og det første offisielle OL-uttaket vil etter sigende skje i februar. Ingen seilere er med andre ord offsielt uttatt ennå, men de fire seilerne/lagene har klart de kravene NSF ved sportssjef Rigo de Nijs og Olympiatoppen har satt i fellesskap.
Mange av verdens beste seilere har lagt turen til Melbourne i Australia for å trene og delta i regattaen Sail Melbourne. Så også flere av de norske seilerne, og før siste dag av Sail Melbourne for klassene er det knyttet et norsk flagg til tre plasseringer blant de ti beste i Laser Radial, Laser Standard og Finnjolle.
Line Flem Høst ligger på 8. plass i Laser Radial. Der deltar det 85 seilere , og Radial-klassen er ikke en ren dameklasse denne gangen. I klassen deltar både menn og kvinner, og sjaltes mennene ut, har Line kun tre kvinner foran seg, mens hun har for eksempel Emma Plasschaert fra Belgia (ranket som nr. 3 i verden) og Alison Young fra England (ranket som nr. 2 i verden) bak seg.
Hermann Tomasgaard er nummer 7 i Laser Standard av 70 seilere og det er kun ti poeng opp til en pallplass. Anders Pedersen må endet på en plass blant de ti beste all den stund det deltar kun åtte seilere i Finnjolle-klassen. Anders ligger så langt som nummer 3 sammenlagt og og vant de to siste seilasene som er blitt seilt i serien.
Caroline Rosmo seiler i sølvfinalen i Laser Radial der hun ligger på 20. plass (nr. 63 totalt), mens de tre norske brettseilerne Henrik Wetlesen Borge, Matteø Maaø og Endre Funnemark ikke har seilt i de siste dagenes seilaser i RS:X-klassen. Det har vært røffe forhold med mye vind og sjø.
Skogbrannene i Australia angår og er tilstedeværende også for seilerne som for tiden deltar i regattaen Sail Melbourne, og seilere som er i Melbourne for å forberede seg til de kommende verdensmesterskapene der. Helene Næss og Marie Rønningen har vært der siden begynnelsen av januar, og noen dager har de måttet ta på seg støvmasker for å forsøke å holde røyken ute.
– Allerede da vi landet på flyplassen i Melbourne kjente vi røyklukten inne i ankomsthallen. Det luktet bål, sier treneren Thomas Guttormsen.
At de norske jentene har måttet seile med munnbind, har ikke gått upåaktet hen. Både VG og Aftenposten har fanget opp dette og lagd oppslag om forholdene.
– Når de ikke vil skrive om oss når vi vinner medaljer, får vi fore dem med dette, sier Guttormsen, lettere ironisk.
Vindretningen bestemmer intensiteten i røyken fra brannene, som foregår 30–40 mil unna Melbourne og Geelong seks-syv mil utenfor der regattaene og treningen foregår. I en uke hadde de norske seilerne gode, røykfrie forhold, men så snudde vinden. Da var mengden røykpartikler oppe i 500 ppm (partikler per million).
– 100 ppm beskrives som mengden røyk som kommer fra tre personer som røyker inne i et tett rom. Med 500 var det med andre ord som å seile inne i et rom der 15 personer stod og kjederøyket. Vi kjente det i halsen og det sved i øynene, sier Guttormsen.
Den kommende uken skal Helene Næss og Marie Rønningen starte oppkjøringen til VM. Den første uken skal de ha fokus på fysisk trening, og denne uken har de bestemt seg for å reise til et annet sted lengre nord der det ikke er røyk.
Røyken seilerne må seile i, går også inn på seilerne. Marie Rønningen sier til Aftenposten «at vi opplever at kloden vår skriker om hjelp». Klasseklubbene for 49er og Nacra 17 har derfor valgt å ta affære og har igangsatt en innsamlingsaksjon til støtte til dem som kjemper mot brannene.
– Vi vet at vi ved å arrangere store regattaer og mesterskap er avhengig av frivillige til å hjelpe oss, frivillige hvis engasjement i disse tider kunne vært brukt andre steder. Derfor har vi satt igang denne aksjonen for å gi noe tilbake til Geelong og det australske samfunnet, uttaler Chris Manton i den internasjonale 9er-klasseklubben.
I en annen australsk innsamlingsaksjon til støtte for brannmennene som kjemper mot flammene, kom det inn 350 millioner kroner i løpet av en uke.
– Om vi ikke når et slikt beløp, håper jeg seilverdenen kan bidra med noe, sier Thomas Guttormsen.
