Julia Jacobsen og Emil Forslund

Julia Jacobsen og Emil Forslund seiler i OL-klassen 470 Mix. De startet samarbeidet i 2021, og både læringskurven og prestasjonene deres har hatt en kraftig progresjon siden de startet. I 2023 vant de bronse i U23-VM i klassen. Nå seiler de for en plass på det norske OL-laget i 2024, men det er OL i 2028 som er hovedmålet.

470 ble en olympisk klasse i 1976, og fra og med 1988 og til og med i 2021 har klassen vært delt i en dame- og herreklasse. I 2024 er det en mix-klasse, hvilket vil si at mannskapet skal bestå av en dame og en herre.

Julia og Emil har kjent hverandre siden de seilte Optimist. Da var Emil den største i Optimist-klassen og Julia var den minste. Denne fysiske forskjellen har de utnyttet når de nå seiler sammen i 470. 1,89 meter høye Emil står i trapesen mens Julia med sine 1,62 meter på strømpelesten sitter til rors. Og med en samlet vekt på rundt 135 kg er de tett på idealet til hvordan et mix-lag fysisk bør være satt sammen.

Julia er oppvokst på Bygdøy og hadde sine første Optimist-år i Norge. Men da familien med den tidligere OL-seileren Rune Jacobsen i spissen flyttet til Hong Kong, kom Julia inn i seilmiljøet der. Der likte hun seg godt, og i hennes siste år som Optimist-seiler ble hun asiatisk mester.

– Det var veldig kult og rart for meg som kommer fra Norge. Men det er jeg stolt av å ha klart, sier Julia.

Julia fortsatte sin seilkarriere videre i 420-jollen, som er «lillesøsteren» til 470-en. Hun kom inn i en aktiv seilgruppe i seilforeningen i Hong Kong.

– Treneren vår tok medalje på VM, så det var et høyt nivå. Selv om det var en liten gruppe, følte jeg at var med i noe litt større. Og så fikk jeg seile båter jeg aldri hadde gjort om jeg ikke var i Hong Kong.

Og det passet Julia veldig godt.  Hverken 420 eller 470 er noen klasse i Norge i dag.

– Hadde jeg seilt i Norge, ville jeg trolig ha seilt en 29er eller en 49erFX, men størrelsen min matcher mye bedre en 470. Fysisk passer 470 best, og jeg har lært meg å like den båttypen veldig godt.

Julia karakteriserer seg selv som en seiler med stort konkurranseinnstinkt.

– Jeg skulle alltid slå storebroren min, Nicolai. Det var målet i livet mitt. Men jeg er også veldig leken, og jeg har kanskje også vært litt forsiktig. Jeg er jo veldig liten. Til å begynne med var jeg litt redd for mye vind, men nå når jeg vet at jeg kan beherske det, er jeg supertøff. Selvtilliten er kommet etter hvert.

Broren Nicolai er blitt en av verdens neste seilere i den foilende International 14-klassen, så når målet har vært å slå ham, har Julia naturlig nok lagt listen høyt.…

En allsidig seiler

I likhet med Julia har også Emil vokst opp i en familie der seiling har stått høyt på dagsordenen. Pappa Bjørn er en profilert seiler med en rikholdig premiehylle. Emil begynte å seile Optimist som åtteåring, og fortsatte i den til han var 15 – etter eget utsagn altfor lenge ettersom han var en storvokst 15-åring.

Deretter har Emil seilt en rekke  båttyper. Han har forsøkt seg som ILCA- og Europajolle-seiler, og i sistnevnte klasse vant han VM i lagseiling i 2021 – blant annet sammen med Balder Støen, som han også seilte 29er sammen med. De to gjorde det skarpt i denne klassen, og de vant blant annet en europacup-regatta. Han har også seilt 49er, og tok NM-gull sammen med Tomas Mathisen.

Men Emil har også seilt blant annet Express, og sammen med pappa Bjørn ble han norgesmester i shorthanded-seiling. At han har seilt mye forskjellig tror han er noe av nøkkelen til at han har blitt god til å seile.

– Det har dessuten vært mye seiling i hverdagen min. Pappa, som har vært trener’n min hele veien, snakker jo seiling hele tiden – til tider nesten for mye, sier han med  et smil.

Emil har også vært elev på Norges Toppidrettsgymnas (NTG) og også det har betydd seiling på hverdager.

– Det er klart at når man legger ned mange timer på noe, så blir man god.

Ferske i etablert OL-klasse

For Julia og Emil er det fortsatt seiling på heltid som gjelder. De er ennå ferske i den etablerte OL-klassen der det er mange svært erfarne seilere med mange år i klassen. Sammen med treneren Carl Fredrick Flock har de imidlertid utviklet sin måte å seile på.

– Jeg tar styringen i starten. Så tar Emil det taktiske og strategiske på kryssen. Da har han den beste oversikten, men på lensen overtar jeg det taktiske og strategiske, for da er Emil opptatt med spinnakeren. Da har han fokuset på fart, slik jeg har det på kryssen. Det er en grei fordeling som gir mening, og så er det gøy at vi kan fordele det slik; at ikke en av oss har taktikken hele tiden. Det er kult å mikse det, sier Julia.

I den fasen de nå er i, legges det mye arbeid i å utvikle samarbeidet dem imellom. De skal lære hverandre enda bedre å kjenne. Jo bedre de kjenner hverandre, desto bedre kan de gjøre hverandre, er filosofien. Men ved siden av det mentale og psykiske, som de begge er enige om er viktig i 470-klassen, må også det fysiske og teknikken være på plass. Og så må båt og utstyr være tipp topp.

– Det er mye mekking i en 470, men det er gøy å løse ulike problemer. Det gir en god følelse å seile en båt du selv vet er hundre prosent perfekt.

Det er de to enige om. Og så er de to enige om at målet er å bli bedre enn sine fedre.

– Pappa ble nummer ti i OL i Soling i 1992. Det skal vi slå. Målet vårt er å ta medalje i 2028, og så vil vi gjøre alt vi kan for å kunne bli verdige en OL-deltakelse også i 2024, sier Julia.