Uffe Tomasgaard

De olympiske leker i 2028 er Uffe Tomasgaards store mål. Da vil han være 28 år, men seilkarrieren hans vil på det tidspunktet allerede ha strukket seg over hele 23 av dem. For Uffe var bare fem år da han begynte å seile! Og han er på god vei mot målet – i 2023 ble han tatt ut på det norske landslaget – Norwegian Sailing Team.

Uffe ville ikke sitte og se på når storebroren, Hermann, seilte. Han ville seile selv, ikke bare være med ned til jolleslippen i Drøbak og se de andre barna dra utpå. Og foreldrene hans lot ham få lov. Uffe syntes det var gøy, og han fikk tidlig sansen for det å konkurrere. I hele ti år seilte han Optimist-jolle, og han ble god. Ikke uten grunn, for når det ble for snaut med trening i hans egen forening, dro han gjerne også til en annen for å fylle opp ukedagene med seiling.

– Fra jeg var syv år begynte jeg å trene i to seilforeninger. I tillegg til i Drøbaksund, trente jeg også først i Son, så en stund i Moss og deretter i Asker. Jeg trente mandag, tirsdag, onsdag og torsdag – og i helgene var det gjerne regattaer. Hermann og jeg hadde som unge dedikerte foreldre som syntes det var greit at vi brukte så mye tid på å seile. De presset oss ikke, men la til rette for oss. Far ville nok egentlig heller ha dratt ut på sjøen for å fiske.

To år på rad ble Uffe norgesmester i seiling, og han ble etter hvert det norske håpet i Optimist-VM. Men den helt store suksessen, det å komme på pallen, uteble.

– I det siste VM-et hadde jeg gode sjanser til å komme blant de tre beste, men en dum tjuvstart ødela alt.

Og dette med «stang ut» forfulgte ham da han senere gikk over til ILCA 4 og deretter ILCA 6. Han kom på 4. plass i VM i ILCA 4. Det ble 4. plass i VM i ILCA 6 og det ble 4. plass i U19-VM i ILCA 6. I sistnevnte mesterskap seilte en annen båt på ham.

– Jeg syntes det var litt kjedelig at jeg aldri klarte å komme meg opp på pallen, men jeg føler likevel at jeg fikk utrettet mye som ung ILCA-seiler. Så jeg er fortsatt sulten på å stå der!

Hjemme i Norge har han imidlertid gjort seg godt kjent med pallen. I NM har han til nå stått der ti ganger. Seks av dem øverst.

Måtte bli stor og sterk

Da han begynte som ILCA 7-seiler, hadde Uffe en stor utfordring: vekt. Han var for lett.

– Jeg har stort sett vært for lett hele veien, men det ble særlig merkbart i ILCA 7. Til tross for at jeg har vært for lett, har jeg hevdet meg godt i mye vind. Jeg har klart å pushe mye kraft i båten. Jeg er ikke en sånn feeling-seiler i lite vind.

I ILCA 7 manglet han imidlertid 10-15 kilo på en optimal vekt, og det var da han tok en langsiktig beslutning. Han bestemte seg for å studere til å bli veterinær ved høyskolen i Ås ikke langt fra Drøbak, samtidig som han bygde opp muskler og vekt.

– Jeg har jo ikke dårlig tid. De fleste ILCA 7-seilere er på toppen av sin karriere som 32–36-åringer, men i Norge er det jo ikke mange som holder på så lenge. Så jeg tenkte: Jeg bruker studietiden til å bygge kropp, ogs så holder jeg heller på med seilingen lengre.

Nå – i 2023 – er tre år med studier unnagjort, kilovekten er et sted midt på 80-tallet og nå er det seilingen som har overtatt hovedrollen fremfor studiene. OL i 2024 ser han langt etter, til det mener han storebroren Hermann er altfor suveren blant de norske seilerne. I stedet for å konkurrere med storebroren, ser Uffe det derimot som en oppgave å hjelpe han på veien.

– Hermann har jo betydd svært mye for meg, og jeg har lært enormt mye av ham.

Uffes eget store mål for sesongen er å seile så godt i VM i Haag, er at han plasserer seg blant de 20–25 beste der.

Og etter OL 2024 er det OL i 2028 som gjelder. Da håper han storebroren har gitt seg og at plassen på den norske toppen er ledig.